Borettslaget Johs Aarflotsgate 21 ble bygd i 1951, med datidens standard og byggeskikker. I dag, nesten 60 år senere, stilles det helt andre krav til nybygg. Men det gir også muligheter for å ruste opp tidligere byggverk. Denne muligheten har beboerne i Johs Aarflotsgate grepet fatt i.

Kaldt hus
- Vi bodde i et uisolert og kaldt hus. Dette var særlig merkbart for beboerne i endeleilighetene. Folk frøs virkelig, sier tidligere styreformann i Johs Aarflotsgate 21, Gunvor Opsahl.

Dette gjorde også at utgiftene til strøm ble veldig store, og borettslaget bestemte seg for at noe måtte gjøres. På den tiden var Opsahl styreleder i borettslaget.

- Vi startet vel så smått opp for halvannet til to år siden. Mens utførelsen av selve arbeidet startet rett før jul i 2007, og vi ble ferdige nå i slutten av august, forteller Opsahl.

Full rehabilitering
- Når vi først skulle isolere, bestemte vi oss også for å gjøre mer, så nå har vi nærmest fått en full rehabilitering av blokka, sier Opsahl.

Blokka i Johs Aarflotsgate 21 har nå fått helt ny fasade med etterisolering, noe som medførte at vinduene som ble skiftet for omtrent 10 år siden ble tatt ut og flyttet framom isolasjonen på den nye fasaden. Videre har blokka fått helt nye balkonger, som gjør at beboerne virkelig kan få nyte den flotte utsikten.

- Vi hadde balkonger før også, men disse var fra 1951. De var smale og med lavt rekkverk. Nå har vi fått en helt annen standard, og de som bor i nederste etasje har fått uteplass. Det hadde de ikke før, forteller Opsahl.

- Fornøyd
Totalt har rehabiliteringen kostet i underkant av 10 millioner kroner, og Opsahl er veldig fornøyd med resultatet og samarbeidet med ÅBO.

- Jeg synes det har vært en god prosess. Det er klart det har vært litt støy og sånt under byggeprosessen for enkelte beboere, men resultatet har blitt bra. Blant annet er leilighetene blitt mye lunere, og det vil nok merkes på strømregningen. Vi kunne tenkt oss å sette i gang med andre prosjekter også, som å lage nye inngangspartier. Men så langt har vi ikke kommet ennå. Det er jo også et økonomisk spørsmål, sier Opsahl, som kommer med et råd til andre borettslag som tenker på å rehabilitere:

- Flertallet for rehabilitering i borettslaget bør være størst mulig, og beboerne må vite hva de går inn i. Man må være klar over at dette til syvende og sist vil ha innvirkning på husleien, så man bør få opp et budsjett for hva dette vil koste i kroner og ører for den enkelte framover.