27. september 2008
På kort tid har lavinnskuddsboliger hos frittstående borettslag havnet i vanry. Nå fryktes det at dette også skal gå utover ryktet til de etablerte borettslagene. - Disse lavinnskuddsborettslagene har en helt annen finansieringsform og økonomisk sikkerhet enn det vi har i ÅBO, sier administrerende direktør i ÅBO Jan Otto Olsen.
I det siste har en rekke medier satt fokus på det voksende problemet med lavinnskudds borettslagsleiligheter. Problemet med disse leilighetene er at de i mange tilfeller er solgt til kvadratmeterpriser som er høyere enn normal markedspris. Og når fellesgjelden ofte utgjør opptil 90 prosent av verdien i boligen, og renten er mer enn fordoblet på et par år, fører dette til store husleieøkninger. Enkelte beboere har dermed fått problemer med å betale leien. Og hvis leien ikke betales, vil borettslaget få problemer med å betale renter og avdrag på fellesgjelden. I verste fall kan et slikt borettslag gå konkurs.
Ikke et problem med ÅBO
Administrerende direktør i ÅBO, Jan-Otto Olsen understreker at selv om dette er et aktuelt problem som får mye oppmerksomhet, er det et veldig lite problem i den store borettslagssammenhengen og slett ikke noe problem for ÅBO-medlemmer.
- Denne typen lavinnskuddsboliger som er organisert som frittstående borettslag utgjør en forsvinnende liten del av det totale antall borettslagsleiligheter i Norge. Av alle ÅBO-borettslagene regner vi med at 95 prosent av dem har en fellesgjeld på under 40 prosent, og mange eldre lag er omtrent gjeldsfrie, sier Olsen, som innrømmer at han er litt bekymret for at lavinnskuddsmodellen skal ødelegge det gode ryktet til borettslagene.
- Jeg har fått et par telefoner fra bekymrende medlemmer. Med det fokuset som har vært i avisene i det siste, kan det nok for den jevne leser se ut som om det er borettslagsformen som er risikofull. Det er den altså ikke, sier Olsen.
Belastes naboens problemer?
I et borettslag er alle andelseierne ansvarlige for borettslagets økonomiske kostnader og forpliktelser. I de nye frittstående borettslagene kan dette gi brutale utslag: Dersom en andelseier ikke kan betjene husleien eller gjelden sin, må naboene betale regningen. Og med skyhøy fellesgjeld og store renteøkninger har dette ført flere borettslag ut i problemer.
For borettslag innenfor ÅBO, er det imidlertid annerledes.
- ÅBO er medeier i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) og er dermed også medeier i Stiftelsen Boligbyggelagenes Sikringsfond. Borettslag som har ÅBO som forretningsfører har dermed mulighet til å melde seg inn i sikringsfondet. På denne måten kan borettslagene søke om å bli "forsikret", slik at de månedlige fellesutgiftene blir innbetalt til borettslaget. Det vil si at sikringsfondet overtar ansvaret for manglende betaling av felleskostnader fra andre beboere, sier Jan Otto Olsen.
- Det hender også hos våre borettslag at beboere ikke greier å betale. Men dersom borettslaget er medlem av sikringsfondet, er det fondet som bærer denne risikoen, sier Olsen, som understreker at dette er en viktig forskjell i forhold til de frittstående borettslagene.
Nye boligprosjekter
Som navnet tilsier så blir flere av de såkalte lavinnskuddsleilighetene solgt med svært lave innskudd, faktisk ned mot 10 prosent av verdien på leilighetene. Dette lokker mange unge boligkjøpere, som kanskje ikke har så mye egenkapital. Men riset bak speilet er en skyhøy fellesgjeld, som blir spesielt merkbar i disse dager med stigende rente.
ÅBO er også engasjert i nye boligprosjekter som blant annet Rosehagen på Klipra, men Olsen understreker at ÅBO her har en helt annen finansieringsmodell i forhold til innskudd og fellesgjeld.
- Alle nye borettslag i ÅBO vil i framtiden selges med 40 minst prosent innskudd og 60 prosent fellesgjeld. Dette gjør andelseierne mindre sårbare for renteøkninger og det sikrer at andelseierne ikke må dekke regningen for beboere med dårlig betalingsevne, sier Olsen og fortsetter:
- Det er viktig at nye borettslag ikke er underfinansiert. Gjennom profesjonalitet og edruelighet sørger vi for at de månedlige felleskostnadene er på et riktig nivå, slik at ikke beboerne allerede ved innflytting må øke de månedlige felleskostnadene.
Rydder opp?
Myndighetene med Kommunalminister Åslaug Haga i spissen har varslet grep for å rydde opp i problemene rundt lavinnskuddsboliger, og Olsen håper at man får de useriøse boligbyggerne som bare er opptatt av å tjene raske penger ut av borettslagsmarkedet:
- Det er synd hvis noen svært få prosjekter skal bringe borettslagsformen i vanry. Gjennom 63 år har ÅBO bevist at borettslagsformen er en trygg og velprøvd måte å eie bolig på, og norske borettslag hviler på et solid fundament, avslutter han.